Regnskapsplikt etter regnskapsloven og bokføringsplikt etter bokføringsloven er to ulike plikter.
Regnskapsplikt avgjør om foretaket må utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Hvem som er regnskapspliktig, står i rskl. § 1-2. For flere av foretaksformene gjelder beløps- eller årsverksgrenser, og plikten inntrer eller faller bort først når vilkåret er oppfylt to år på rad, jf. rskl. § 1-2 andre og tredje ledd. Størrelseskategoriene mikro, små, mellomstore og store står i rskl. § 1-5.
Bokføringsplikt avgjør om foretaket må bokføre, dokumentere og oppbevare regnskapsopplysninger. Etter bfl. § 2 første ledd har enhver som har regnskapsplikt etter regnskapsloven også bokføringsplikt. Etter andre ledd har i tillegg den bokføringsplikt som driver virksomhet og skal levere skattemelding for formues- og inntektsskatt etter skatteforvaltningsloven § 8-2, eller skattemelding for merverdiavgift etter skatteforvaltningsloven § 8-3, med det unntaket bestemmelsen selv nevner.
Et foretak kan derfor være bokføringspliktig uten å være regnskapspliktig. Regnskapspliktige er bokføringspliktige.
Bokføringsforskriften (FOR-2004-12-01-1558) utfyller bokføringsloven, blant annet om salgsdokument, spesifikasjoner og oppbevaring. Regnskapsforskriften (FOR-2006-09-07-1062) utfyller regnskapsloven.
Regnskapsloven, bokføringsloven, skatteloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven, folketrygdlovens kapittel om arbeidsgiveravgift, regnskapsforskriften, bokføringsforskriften, FSFIN og skatteforvaltningsforskriften er hentet 13. oktober 2026 fra Lovdatas åpne datasett (NLOD). Fagnotatene er Kontoplans orientering, med lenke til Skatteetaten der veiledningen er offentlig. NRS-sammendragene er skrevet for Kontoplan og er ikke standardtekst. Lovdata utarbeider den ajourførte versjonen; Norsk Lovtidend er den offisielle kunngjøringen.