Skatteforvaltningsforskriften

(1) Arbeids- og velferdsetaten fastsetter grunnlaget for og beregner trygdeavgift fora. medlemmer i folketrygden som ikke er skattepliktige til Norge ved arbeid eller opphold i Norge, på norsk kontinentalsokkel og norskregistrerte skip. Dette gjelder både når inntekten ikke er skattepliktig etter norsk intern rett, og når norsk beskatningsrett er begrenset i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Dette omfatter følgende medlemmer i folketrygden1. gjesteforelesere, forskere, lærere og studenter i Norge 2. personer ansatt ved internasjonale organisasjoner eller skoler i Norge 3. personer ansatt ved utenlandske ambassader i Norge 4. personer som utøver næringsvirksomhet i Norge 5. arbeidstakere som ikke oppholder seg mer enn 183 dager i Norge og som er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver som ikke har fast driftssted i Norge. b. personer i arbeid eller med opphold i utlandet som ikke er skattepliktige som bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1, og som enten er medlemmer av folketrygden eller er pensjonister bosatt i annet EØS-land eller i Storbritannia og Nord-Irland, og hvor Norge er kompetent stat for fastsetting av trygdeavgift etter EØS-retten eller etter Avtale signert 28. januar 2020 mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler. Arbeids- og velferdsetaten fastsetter trygdeavgift fra og med det tidspunkt skatteplikten som bosatt etter skatteloven opphører. c. personer som er frivillige medlemmer av norsk folketrygd og som arbeider i internasjonale organisasjoner, uavhengig av om de er skattepliktig som bosatt i Norge. (2) Ved frivillig medlemskap i folketrygden fastsetter skattemyndighetene trygdeavgift etter ordinære satser. Har et medlemskap en sats som overstiger de ordinære satsene for trygdeavgift, fastsetter Arbeids- og velferdsetaten differansen mellom den frivillige og den ordinære satsen. (3) Klage over vedtak etter første og annet ledd behandles etter reglene i folketrygdloven § 21-12.